Derfor, etter at jeg før jul hadde fått vite at vi stod overfor problemer med lederen, var første punkt på agendaen å samle hele Sabona-staben for å få kortene på bordet.
Det var tungt og selvsagt svært skuffende, men jeg er også svært takknemlig for å se at Sabona fungerer slik at vi klarer å sette en stopper for maktmisbruk og korrupsjon.
Det var med vantro jeg så hvordan et menneske kan misbruke sin stilling og forme makt og utnytte tillit som er gitt ham.

SABONA var en drøm. Så ble det en ide som ble satt ut i livet. Sabona var et frø. Det vokste. Sabona er fremdeles en baby, men som nå lærer å gå.

I et land hvor landsbyen oppdrar barna, er det også slik med Sabona. Menneskene bryr seg, for Sabona er menneskene. Stiftelsen eies ikke av noen. Sabona er ikke noen. Sabona er alle. Derfor, om det skjer noe galt innad i Sabona i Zimbabwe, er det ikke bare opp til en person på et kontor i Norge å ta affære. Andre rundt, ser om noe går galt, griper inn og setter en stopper for det.

Det er et nettverk rundt Sabona, bygget opp gjennom mange år, som gjør Sabona sterk. Dette er også mye av grunnen til at Sabona eksisterer i Zimbabwe i dag.
Sabona lærer, Sabona gjør feil. Men vi retter dem opp underveis. Vi lærer av dem, er oppmerksom på dem, og det er med å bygge vår sterke grunnmur.

Som givere skal dere være sikre på hva dere bidrar til. Som givere skal dere få informasjonen om hva som skjer, både på godt og vondt.

Tillit er et vanskelig begrep som også innehar forskjellig betydning fra menneske til menneske og fra kultur til kultur.
Mange ganger er det vanskelig å finne tillitt i en overlevelseskultur.

Det var i august vi bestemte oss for å fjerne enda flere tusen tonn av sand og mudder fra dammen, siden vi enda hadde muligheten fordi det ikke kom mye regn det året. Vi så muligheten for å gjøre den større og dypere. Et firma ble hyret inn og landsbyfolket jobbet i flere måneder med hakker, spader og trillebårer.

Jobben er gjort, dammen er nå blitt 1,30 meter dypere, dvs. 5 meter dyp i alt. Arbeidet ble avsluttet årskiftet des/januar 2007. Et fantastisk arbeid gjennomført!

Dessverre prøvde prosjektansvarlig (som også leder Sabona lokalt) og firmaet seg på å lure unna penger, men dette ble satt en stopper for av en som ble sendt for å kontrollere at arbeidet var ferdig. Da hadde leder for arbeidsgruppa for lengst ført gruppa bak lyset og ikke gitt noen riktig informasjon.

Dette er første gang det har skjedd at en av Sabona sine tillitspersoner har prøvd å utnytte tillit og ansvar gitt ham.

Forrige helg hadde Sabona workshop. Vi skulle også gjennomgå alle prosjekter, men øverst på agendaen var altså en gjennomgåelse av damprosjektet, å få sannheten på bordet, og hvis forutanelsen stemte, skulle lederen avsettes.

Vi satt rundt et langbord en hel helg for å komme til bunns i denne saken. Jeg var vitne til hvordan mennesker kunne forsvare sin leder blindt fordi de var redde for svart magi, at en forbannelse ville bli kastet over seg og sin familie.

En i arbeidsgruppa som hadde gitt meg beskjed om hva som foregikk, hadde fått et dobbelt så stort bein, store stygge sår og ble sengeliggende i 2 måneder før jul.
Jeg fikk vite at det var en forbannelse gitt av lederen, fordi han visste det var han som hadde sagt ifra. Det hjalp lite at jeg hadde bedt ham gå til legen. Legen hadde bedt ham gå til en nyanga (medisinmann) for å bli kvitt forbannelsen. Men som kristen hadde han gått til kirken for å bli bedt for isteden.

Det hjalp lite å forsøke å snakke med vestlig overbevisning om at svart magi kan bare utnyttes hvis den som blir utsatt for det tror at det faktisk fungerer. Og det hjalp lite å si at jeg mente at jeg ikke kunne skades fordi jeg ikke trodde på det, da de nektet meg å sove alene i hytta mi, fordi de fryktet at noe kunne skje med meg.

Det er vanskelig for folk utenfra å forstå, men i en kultur hvor svart magi og forbannelser er en del av troen og hverdagen, så er dette det sterkeste maktmiddelet brukt. Trusler, løgn og forbannelser etter at saken kom opp i lyset var omfattende. Og dette er en av de største utfordringene jeg har møtt, nettopp fordi arbeidskomiteen var redd lederen sin fordi han hadde brukt magi mot dem.

Som organisasjon er det viktig at vi forstår alle aspekter av dette problemet. Det er komplekst. Det er vanskelig. Men ønsker vi at ting skal fungere, må vi vite dette.
Et vanlig møte med arbeidskomiteen og med lederen kunne vise at alt var i skjønneste orden, med gode resultater og med en komite som nikket ja til alt hva lederen skulle si.
Altfor mange ganger har vi sett dette andre steder, og for oss å gjenkjenne dette hos våre egne var nødvendig for å kunne sette en stopper for det.
Det er viktig å kvalitetssikre prosjekter. Men det er vanskeligere å kvalitetssikre mennesker.

Lederen ble selv valgt av sine egne og han har gjennom de 7 årene jeg har kjent ham vist ydmykhet, pågangsmot, initiativ og arbeidet hardt. Han var en nær venn. Det er da ekstra tungt å se hva makt kan gjøre med et menneske. Det er vondt å se hvordan noen kan ta makt som ikke er gitt ham, det er vondt å se et menneske bli et monster.
Da lederen reiste fra workshopen ble stemningen en helt annen! De som hadde vært stille under hele møtet dagen i forveien, redde for sin egen leder, pratet nå høylytt, kom med forslag, ideer og løsninger, og vi fikk utrettet en hel del! De kunne nå også åpentlyst fortelle ting de ikke hadde turt dagen i forveien.

Vi vet at maktgalskap finnes i alle lag og i alle samfunn, og det er alltid skuffende når det er en person som er blitt valgt, en som er gitt tillit som misbruker denne tilliten.

Heldigvis klarte vi å sette en stopper for det hele, ingen penger ble misbrukt og vi er noen erfaringer rikere, samtidig som tillit er brutt og det var av våre egne. Det vil ta tid å bygge tillit igjen.

Vi har nå besluttet å endre hele strukturen og fornye vedtektene til Sabona i Zimbabwe. Sabona utvider seg og det er ikke nødvendig med et lokalt styre i Dopota lenger.
Det vil ta litt tid, da vi fremdeles ønsker å ansette en lokal coordinator som vil bære ansvaret for driften og ledelsen.

Vi vil også sette sammen en ”board of directors” som vil ha myndighet over arbeidsgruppene og fungere som et styre.

Disse personene vil bli valgt på grunnlag av hva de har gjort for sitt nærmiljø, engasjement i samfunnet, og som har vist initiativ for å bedre sitt lokalmiljø. Arbeidskomiteer vil bli etablert i de forskjellige kommunene, og vil fungere slik som den tidligere arbeidskomiteen i Dopota, men med representanter for gruppa og ingen leder. Dette for å unngå maktmisbruk på grasrotnivå, hvor mennesker som hverken kan lese eller skrive blir utnyttet av sine egne.

Tillitt, makt, løgn og tilgivelse er begreper som til daglig er samtaleemne. Som jeg til daglig funderer over når jeg er i Zimbabwe. Det er tilfelller som gir dårlig nattesøvn, fortvilelse og gråt. Man kan bli maktesløs av mindre. Men det er også tilfeller der det gir latter, forundring og tilnærming til en annen måte å tenke på. Begrepet bedriftskultur innhar helt andre dimensjoner bokstavelig talt i Zimbabwe. Og kjenner man ikke til disse andre dimensjoner, er det mye som kan stå på spill. Og faktisk så går man glipp av mange gode historier på veien også!

Men en ting er sikkert; Sabona har mange rundt seg som bryr seg. I Afrika er det hele landsbyen som oppdrar barnet ditt. Det er godt å vite. Og vi er glade for at vi har klart å kvalitetssikre prosjektene ved at alle har ansvar. Vi lærer hvor sårbare vi er.

Når det skjer mennesklig svikt, så er vi glade for at vi nå ser at vi klarer å fange det opp. For det vil alltid være en fare for det. Vi er mennesker. Og selv om den avsatte lederen vil prøve seg på svart magi på Sabona, vil han nok se at han ikke kan stoppe Sabona sin vekst og fremdrift!

Det ble vedtatt på møtet!

Hilsen Ynghild