Det har vært vanskelig å finne tiden til å oppdatere dere på fremgangen av prosjektene. Men endelig mellom møter, banktransaksjoner, køer, begravelser og dambygging har en ledig stund dukket opp!
For meg har det viktigste alltid vært grasrota og det betyr at det til tider kan bli overfylt på kontorpulten da det blir viktigere å redde liv eller være tilstede, men desto større arbeidsmengde å grave seg ned i når en kommer tilbake på kontoret.

Igjen til alle dere som har bidratt med deres betydelige hjelp, må jeg bare få beklage at jeg ikke alltid har kommet raskt tilbake til dere. Det er så sjelden tiden tillater meg å få anledning til å komme meg på internett og noen ganger er det så å si umulig å komme igjennom.
Jeg beklager på det sterkeste, men dere er alltid i mine tanker og jeg er dypt takknemlig for alt dere gjør for Sabona.

I skrivende stund har akkurat 3 av Sabona medarbeidere her mistet nære familiemedlemmer og krevende arbeidsoppgaver som haster blir satt til side.
Det er en helt annen situasjon her en hjemme, for begravelser, sykdom og dødsfall har blitt en del av hverdagen. Det er tøft noen ganger å ikke ha anledning til å være tilstede, for med begravelser hver uke ville mesteparten av tiden vår gå til å delta i begravelser. Men det er sårt også, å ikke føle at man alltid strekker til på det menneskelige plan.
Men samtidig mens vi arbeider ser vi at vi når også mål vi har satt for å redde liv ved å jobbe hardt for våre prosjekter. Og til tider tar ting tid nettopp fordi vi også er på grasrota og tar oss tid til menneskene. Vi prøver så godt vi kan å få til en balanse der.
Samtidig ønsker jeg også å formidle at arbeidsgruppen her opplever til stadig hva alle zimbabwere opplever – nettopp å måtte gravlegge sine kjære, dødsfall med kortere og kortere mellomrom og det er en tøff påkjennelse. Likevel holder de troen, pågangsmotet, hodet hevet og en drøm for en bedre fremtid og Sabona Trust.

I helgen avsluttet vi en ”Workshop” for Sabona Trust arbeidsgruppen.
Her diskuterte vi bl.a. forskjellige prosjekter, planlegging og form av irrigasjonsprosjektet.
Vi diskuterte også Sabona som en stiftelse våre mål og hvorfor.
- Hvordan vi kan være gode forbilder for medmenneskelighet
- Hvordan å få folk til å bry seg om sine egne og prosjektene
- Hvordan engasjere og oppmuntre lokal befolkningen til å gjøre en innsats
- Vi jobbet også rundt temaet tilgivelse og hvordan vi kan bytte ut ” den sterkeste rett” med at ” alle er likeverdige” Dette var veldig spennende og i en tid med undertrykkelse, deling i samfunnet og stigmatisering var det så absolutt en veldig givende helg.

Half Way House Hotel stilte sine lokaler og rom til disposisjon og maten kjøpte vi selv inn, bortsett fra kjøtt som ble donert fra venner for begivenheten. Slik fikk vi en rolig atmosfære og gode omgivelser å jobbe i – til en veldig billig penge!
Alle var veldig fornøyde og iveren etter å fortsette med dugnadsarbeidet kom i ny, oppglødd ånd.

I løpet av den kommende måneden ønsker jeg å få gitt dere en oppdatering på hvert enkelt prosjekt.
Jeg begynner med hjelpefondet, dammen og sygruppen.

HJELPEFONDET

Hjelpefondet har hjulpet mange mennesker siden vi startet opp. På et budsjett på ca 3000 -4000 i mnd., har vi kunnet strekke ut en hjelpende hånd til mennesker som er i en desperat situasjon.
I slutten av dette året vil det bli lagt frem en liste over alle som har fått hjelp.
Og i år ar vi hjulpet mange og reddet flere liv! Hjelpefondet har bl.a. hjulpet mennesker som trenger
• medisiner
• transport til sykehus
• sykehusopphold
• operasjoner
• mennesker som har mistet sine hjem i brann
• mat og medisiner til aidspasienter
• mat og medisiner til tuberkulosepasienter
• Transport og gravlegging
• Gatebarn og foreldreløse

Vi har noen enkelt tilfeller som vi har tett oppfølging på og som har fått støtte i flere år.

2000
Blind gutt som har fått fullført skolegang og er nå på 2 året på lærerhøyskolen! Han gjør det veldig bra og har også et utrolig musikk talent! Han har fast plass foran pianoet når skolekoret synger! Hans store drøm er å få sitt eget keyboard og kassettspiller slik at han kan lære mer musikk.

2000
2 gatebarn har kommet seg ut av Bulawayos gater og er i arbeid på en gård. Familien deres får mat hver mnd., og guttene lærer et nytt liv å kjenne.

2002
Ung gutt på 18 år som har hjernesvulst. Har fått utredning, lege behandling, medisiner og klær og blir fulgt opp hver mnd. Trenger fortsatt operasjon, men vi har fremdeles ikke fått positiv tilbakemeldinger på søknader. Han får medisiner fra Haukeland Sykehus.

2004
4 år gammel gutt, HIV positiv får lege behandling, mat og medisiner. Sabona prøver å få fortgang i prosessen for å få HIV medisiner inn i landet. Fremdeles er det ingen doser for barn på markedet ennå.

DAMMEN

Regntiden har så smått begynt å vise sin entre i deler av landet og vi gjør siste innspurt for å fullføre alle våre arbeidsoppgaver.
I 2003 startet vi planlegging og research og fullførte prosjektbeskrivelsen.
I september 2003 startet vi utgravingen av dammen med Benney Earthworks. (se prosjekt beskrivelse og rapporter) Byggingsarbeidet på damveggen og overløpskanaler ble påbegynt og vi fullførte første fase. 20 000 tonn mudder ble gravd ut.

Hele landsbyen og nabolandsbyer har båret stein til byggingen av damveggen og overløpskanaler og sand til sementen. Ca 60 stykker har møtt opp hver dag i perioden for å jobbe noen timer. Da regnet endelig kom i 2003 holdt dammen nok vann til å ta oss frem til årets regnsesong.

I mars 2004 startet vi fase to med videre planlegging for å fullføre arbeidet med de få midlene vi hadde igjen.
Vi bestemte oss etter nøye ”research” å høyne dam eggen og overløpskanaler og i juli frem til slutten av august fullførte vi byggingsarbeidet. I hele oktober har vi jobbet med å få en billigst mulig kontrakt, men med inflasjon, pristigning hver dag og tidspress før regnet kommer har vi akseptert og gått i gang med et firma. De har nå sendt opp maskiner for å fjerne mer sand og mudder og sikre damveggen. Både fra ingeniører og ministeriet for landbruk har vi fått skryt for arbeidet vårt.

Vi har fullført fase to i løpet av de første dagene av november. I tillegg er hele landsbyen involvert med å bære stein og sabona-komiteén har et ansvar å organisere arbeidsgrupper fra fjern og nær samt delegere arbeidsoppgaver.
Vi merker også området for erosjon og bygger 6 slamfeller.
Samtidig er det deler av dammen som skal inngjerdes for å kontrollere kyr og buskap, slik at de ikke fører med seg mer sand og silt inn i dammen.
Dette er vi i gang med.
Vi går inn i fase tre neste år og da ser vi det ferdige resultatet og evt. setter opp flere slamfeller. Det blir også viktig å fjerne silt og mudder for hvert år.
På grunn av inflasjon og stigende priser mangler vi ca 25 000 kroner på budsjettet for å fullføre.

SYGRUPPEN

Kulisumpula kvinnegruppe (se prosjektbeskrivelse) er i full gang og vi har hatt stor fremgang bare det siste halve året.
Gruppen har hatt ansvaret for tilby Sabona de nydelige, tradisjonelle kurvene. Det er spesielt godt håndarbeidet som en sjelden finner andre steder i landet. De blir solgt i Norge på konserter osv. og kan også bestilles.
De har også sydd solhattene som er en del av skoleuniformen på skolen som de var ferdige med tidligere i år.
Med pengene som vi solgte kurvene for har vi fått kjøpt materialet til skole uniformene og de er i full gang med å sy! De syr skoleuniformer nå først og fremst til barna på Dopota Primary School og Nechilibi Secondary School og så er meningen at de skal sy og levere til andre skoler.
Det er flott å se hva det gjør med kvinner som plutselig har arbeid. De har noe å brenne for og de har en lønn som setter mat på bordet til barna.
Sygruppen hører under Chibombo - et av områdene under Dopota som ligger 7 km. unna skolebygningen. De er nå i ferd med å bygge sitt eget verksted! Sement og annet materialet blir båret gjennom bushen og murstein blir brent av kvinnene i Chibombo.
De syr for det meste for hånd og har en symaskin som går på rundgang.
Men vi har fremdeles lite midler, så vi tager det vi haver og kvinnene er glade for de er i gang! De får også opplæring i regnskap, slik at de kan planlegge økonomien sin.
Det mest essensielle vi mangler er symaskiner og annet utstyr som bomulls -tråd, nåler osv.
Med elektrisitet i skolebygningen er det meningen at vi kan effektivisere arbeidet når vi får symaskiner. Da kan de jobbe på skolen på ettermiddagen og vi kan også tilby kveldsundervisning.

#Et lite notat#

En jeg har blitt kjent med gjennom fadderordningen er i en veldig vanskelig situasjon. Vi kan kalle ham Mattew. Han bor i byen Bulawayo og har en god jobb på et hotell, men tjener ikke mer enn 800 kr i mnd. Leia hans til ett roms leiligheten inkludert strøm og vann er på 600 kr.
Han er en ung far til ei lita jente. I 2002 døde broren hans og etterlot seg fire barn. Moren til barna døde i 1999. Han har siden tatt vare på alle barna.
Alle fire barn har fått støtte gjennom fadderordningen til skolegang siden 2003.
Problemet hans er at ettromsleiligheten er for liten til å huse alle, og utleier truer med å kaste de ut.
Den ene gutten har reist til bestemoren på landsbygda fordi situasjonen har tvunget dem til det. Men gutten savner søsknene sine og må også gå 10km til skolen hver dag, Mattew ønsker at han skal komme tilbake også.
I over ett år har han lett etter et nytt sted å bo, et større hus. Men leie på hus i disse dager overgår alt det han kan få til.
Det koster ca 1200 kr i mnd for å leie et hus.
Han er i en desperat situasjon og har bedt meg om hjelp.
Er det noen der hjemme som kunne tenke seg å gå sammen flere og støtte Mattew og barna med å leie husrom pr mnd?
Eller som ønsker at støtten de gir Sabona skal øremerkes dette?

Om det er noen som ønsker å hjelpe Mattew og barna så kan dere sende mail til (JavaScript must be enabled to view this email address)

Igjen vil jeg få takke for hva dere er med på å utrette og landsbybefolkningen og arbeidsgruppen sender dere varme hilsener og takknemlighet.
Vi ønsker også alle velkommen til Dopota og Zimbabwe for å se hva dere er med på!

Med Vennlig Hilsen Ynghild Solholm