Like mye starter samtalene i Zimbabwe med å snakke om været. Fra sommerens hete og “det er så varmt at jeg ikke kan røre meg”, “ i dag er det overskyet - det gir en fin arbeidsdag“, til vinterens “Hvordan er kulden for deg?!” - “Det er ALTFOR mye!”

Mange vintre i Zimbabwe har vært veldig kalde, også for en vokst opp i Norge med 20 minusgrader, kulde og snø. Men det har vært i Zimbabwe jeg har erfart det å fryse så det gjør vondt! Når sola går ned kan temperaturen synke med opptil 20 grader, bare i løpet av kort tid, og det oppleves som bitende kaldt. Husene er ikke bygget for den kulden og tepper synes ikke å være varme nok mot det kalde gulvet. En hjemmelaget ovn - en 5 liters olivenkanne med små hull i metallet, fylt med kull, gir litt varme om så ihvertfall følelsen av varme. Men vinteren i Zimbabwe gir i motsetning til sommerens hete, gode arbeidsdager. På dagtid er lufta klar og det er lettere å “tenke klart”.

Jeg leste for en liten stund siden FfP(Fund for Peace) sin 2007-presentasjon av lands sammensatte status og lands stabilitet, fordelt på 12 kategorier. Bare 3 land kom før Zimbabwes 4. plass over land som er værst stilt. Norge kom på 177 plass av 177 land. Det tryggeste og mest stabile land å bo i. Det er ytterpunkter.

Dagens Zimbabwe er skremmende vanskelig. Økonomisk henger ingenting sammen, og endene møtes aldri. Mangel på basisvarer og tjenester gir alt annet enn ro i et ellers tynget mors eller fars sinn. Sabonas prosjekter bærer selvsagt preg av denne depresjonen, også fordi det er drevet på grasrotnivå av lokalbefolkningen. Det kan ikke skyves bort, det faktum at det er veldig vanskelig å operere i Zimbabwe.

Men vi stopper ikke, vi gir oss ikke og vi skal fortsette å skape. Vi har hovedfokus på utdanning til barn og unge, etterutdanning, kurs og trening for å motarbeide “braindrain” (at de med utdannelse, lærere, sykepeiere og de med samfunnsengasjement rømmer landet). Hjelp til selvhjelp - dyrking av grønnsaker, sygrupper etc. og ikke minst hjelpefondet vårt med medisinsk hjelp, oppfølging og støtte.

Igjennom fadderordningen “Et Ansikt” betaler fadderen for skolegang for barn i grunnskolen. I år trapper vi ned på nye personlig fadderskap, inntil Zimbabwes nåværende situasjon endrer seg. Vi fortsetter med vanlig fadderskap som er gjennomførbart.
Ansatte, lærere og frivillige har fått støtte til å gjennomføre skolegang, kurs og etterutdanning. Når mennesker lærer, skaper det håp og tro på at de selv kan skape. Motarbeide braindrain og forberede til en “ny” tid i Zimbabwe.
Hjelp til selvhjelp - “Kulisumpula sygruppe” og andre grupper som etablerer seg, samt grønnsakshager for syke og eldre er i drift.
Hjelpefondet deler ut mat, klær og medisiner, samt hver måned får familien eller enkeltpersonen rådgivning, oppfølging og hjelp til å takle hverdagen samt finne løsninger på å livnære seg selv. HIV-pasienter får tett oppfølging og store fremskritt har skjedd mtp. at flere tester seg og er åpne rundt sin HIV status.
Vi forbereder flere prosjekter, som er nå for vanskelig å gjennomføre, til å være nøye planlagt og være “føre var” slik at i tiden som kommer, med oppbyggingen av Zimbabwe så har vi forberedt oss på endringene som kommer til å skje.
Vi vil takke alle for den enorme innsatsen dere gjør for å skape Sabona! Det betyr så mye!

Fra vinterens Zimbabwe og Oslos sommerdager ønsker vi dere alle en fantastisk sommer, fylt med glede, solskinn, tid og opplevelser - samt hvile og pågangsmot til å våge seg ut i nye muligheter!!!
Sommerhilsener fra Ynghild og Sabona