Jeg ønsker å oppdatere dere på ” Et Ansikt” - fadderprogrammet vårt som dere har vært med på å skape.
Jeg vil først og fremst takke for deres engasjement, brev og pakker som er sendt og ikke minst; deres tålmodighet.

”Et Ansikt” støtter nærmere 640 barn, hvorav vi har ca 250 faddere som har meldt seg og er faste givere til nå. Vi håper vi klarer å verve flere faddere i tiden som kommer.
Fadderbarna er på forskjellige skoler, forskjellige trinn og i forskjellige distrikter.
Noen barn er foreldreløse, noen har mistet sin far eller mor og alle er fra veldig fattige kår.
Vi har konsentrert oss om enkeltskoler i nærmiljøet, vi har også to skoler i et annet distrikt men har også tatt inn et og annet fadderbarn på andre skoler når vi har blitt oppsøkt av desperate familiemedlemmer. Skolene ligger hovedsakelig i Matabeleland North.
Det er også fra tid til annen at barna blir flyttet, når en mor eller onkel søker seg til byene for å skaffe jobb. Barna får fremdeles støtte, men i noen tilfeller har det hendt at ett familiemedlem har flyttet uten å gi beskjed til skolen og vi har hatt vanskeligheter med å spore opp hvor de befinner seg.

For noen uker siden var jeg og besøkte fadderbarna og de andre barna på Gwaii Primary School og Sipepa Sec. School i Tsholotsho, hvor de fleste har nå fått norske faddere. Skolen ligger ca. 6 timers kjøretur fra Dopota. Jeg fikk delt ut gaver og brev fra norske faddere til barna og fikk sett hvordan det stod til med dem. De ble så glade for gaver og brev! Alle barna fikk utdelt penner og skrivepapir, og vi hadde en hyggelig dag med saft og kjeks.

Situasjonen der er rystende. 75 % av barna på skolene er foreldreløse og bor sammen med sine besteforeldre eller andre slektninger. AIDS-epidemien herjer. Foreldre som blir syke og dør i byene, sender barna hjem til besteforeldrene. Når rektor spør barna hvorfor far eller mor aldri dukker opp til møter eller dugnad får han svaret når en gammel bestemor som kan knapt gå eller er blind dukker opp haltende med stokk.
Situasjonen på de fleste skoler i Zimbabwe er den samme, men ekstrem i dette distriktet da mange av de unge reiste til Sør Afrika eller de større byene for å skaffe seg jobb, nettopp fra dette distriktet.
På grunn av inflasjonen stiger priser hver dag og rektorer strever med å holde skolene oppe.
For hver termin stiger skoleavgiften og foreldre har problemer med å betale. Det er mange barn som slutter og skolene har problemer med å betale regninger, kjøpe skrivebøker, lese- bøker og annet nødvendig materiell.
Vi finner også situasjonen veldig vanskelig da det er så å si umulig å planlegge og budsjettere.
Det er å presisere at hjelp organisasjoner som er i Zimbabwe og givere virkelig har en stor rolle å spille, ellers ville situasjonen vært betydelig verre.

Vi har laget en oversikt hvor faddere kan se hvilke skoler vi opererer på og hvem som har fått skoleuniform og hvor mat stasjonene befinner seg.
I løpet av noen uker vil dere motta et lite brev eller en tegning fra fadderbarna deres. Noen av fadderbarna kan ikke skrive engelsk og har da fått hjelp til å skrive. De yngste har tegnet tegninger. Noen barn var fraværende da skolen hadde ”skrivedag”, de det gjelder vil motta et brev i januar.

Jeg vil takke dere alle for å være viktige støttespillere i deres fadder barns hverdag. Og på vegne av rektorer, lærere, foreldre og slektninger; ”Vi ville ikke klart dette året uten dere!”
Og som en av rektorene utalte det - ”Hadde det ikke vært for dere ville denne skolen nå vært stengt!”
Jeg er dypt rørt over deres engasjement for fadderbarna deres og vi lover å gjøre vårt ytterste for å gi dem en trygg fremtid.

Med Vennlig Hilsen Ynghild Solholm