Kjære venner, det er dager, stunder og øyeblikk i ren lykke og glede eller dyp sorg og fortvilelse vi stiller store spørsmål, undres og gjør krav på å finne mening. I mirakel eller i tragedie er det ofte vi ikke forstår og vi leter.
Disse ukene etter operasjonen til Bheki har det vært glede, tårer og
fortvilelse. Ennå er situasjonen alvorlig og vi kan ikke annet enn å tro og håpe på at dette går bra.

Her er et utdrag fra mail fra Agathe Larsen som er i India med Bheki:

——

“

Selve operasjonen tok syv timer, det var syv lange timer for oss som satt og ventet. Vi visste jo ikke hvordan det ville gå. Ville de kunne fjerne hele svulsten eller bare en liten del av den, eller kanskje ingenting i det hele tatt? Det var vill jubel blant sykepleiere og pasienter på Plastikkirurgisk Avdeling, da vi fikk nyheten om at operasjonen hadde vært vellykket og hele svulsten var fjernet.

Til tross for at Bheki dagen før operasjonen hadde vært til embolisering(blokkering av de største blodårene som forsynte svulsten med blod), mistet han totalt 5 liter blod under operasjonen, dvs at han mistet alt blodet han hadde i kroppen! Kirurgene var heldigvis forberedt på dette, og Bheki fikk kontinuerlig tilfort blod gjennom hele operasjonen.

Den delen av svulsten som ble fjernet veide 7 kg, og innholdt i tillegg ca 1 kg blod og cerebrospinalvæske(hjernevæske). Så Bheki har nå 8 kg mindre å bære på, og har blitt flere cm høyere!:)

Operasjonen ble ansett som svært komplisert, både pga dens størrelse, og pga. at hjernehinnen, fylt med væske, var en del av svulsten. Hjernehinnen måtte derfor åpnes slik at endel av hjernevæsken kunne tappes ut. Dette utgjorde en risiko for at det skulle oppstå hjernehinnebetennelse etter operasjonen.

Teamet som opererte bestod av 4 plastikkirurger, og to nevrokirurger. Dr Prema Dhanraj, leder for plastikkirurgisk avdeling, ledet også selve operasjonen.

Pga at svulsten har ødelagt endel av Bhekis skalleben og kinnben var de nødt for å beholde litt av svulsten for å sikre at hjernen er godt nok beskyttet.

For en uke siden, tre dager etter operajonen, fikk Bheki til alles fortvilelse påvist hjernehinnebetennelse. Det ble startet opp med antibiotika med en gang, men etter noen dager viste det seg at bakteriene som forårsaket hjernehinnebetennelsen var resistente mot denne typen antibiotika.

Han får nå tre forskjellige typer antiobiotika som skal virke på disse bakteriene. I følge legene her er det vanskelig å vite hvordan det kommer til å gå. Han må behandles minimum 3 uker med intravenøs antibiotika, og i løpet av denne tiden sier de at tilstanden hans vil variere fra dag til dag. Vi har hele tiden hatt en viss kontakt med ham, men han har vært mye forvirret, og noen dager vil han bare sove. Kroppen fungerer greit, og han kan gå til tolalettet med følge, og har også sittet oppe i stol et par ganger. Noen dager er han sulten og spiser, andre dager må vi nesten tvinge i ham mat. Vi prøver så godt vi kan å vekke ham opp, og har innimellom ganske ok samtaler med ham, de dagene er vi glad!

Mrs Sithole og jeg går til og fra sykehuset hele dagen, hver gang håper vi at vi kan se en forbedring. Noen ganger gjør vi det, men da blir skuffelsen så ekstra stor når han, neste gang vi kommer er blitt dårligere igjen. Når vi ikke er på sykehuset må minst en av oss være på rommet vårt i tilfelle telefonen ringer, og gjett om vi blir redd når den gjør det. I dag ringte de og sa: “Dette er sykehuset, det haster”, i vill panikk løp vi opp til sykehuset, da var det Bheki som ville på
toalettet Så det går opp og ned med både ham og oss!

Han ligger fremdeles på intensiven, men de har planlagt å flytte ham over til avdelingen i morgen. Dette i håp om at forandringer i omgivelsene kan gjøre at han våkner mer til!

Så er det bare å vente. Selv om jeg må si at det ikke er bare, bare. Jeg vil se en endring nå! Bheki må bli frisk igjen! Han har ventet så mange år på denne operasjonen, og nå skulle han ha fått lov å glede seg over at det endelig er overstått!

“

AGATHE LARSEN

——

Tusen takk til alle dere som bidrar, sender varme tanker og er med på å gi kraft til Bheki for at han skal komme seg igjennom dette.
Tusen takk!

Med vennlig hilsen,

Ynghild Solholm