Kjære venner!
I går gråt jeg av glede da jeg mottok telefon fra India!
I går gjennomførte de en ti timers svært vellykket operasjon på Bheki! En 7 kg stor svulst er nå fjernet.
Han ligger nå på intensiven og etter forholdene har han det bra. Det har vært en svært komplisert operasjon og fremdeles vil han være overvåket i 24 timer i de neste døgn før det med sikkerhet er stadfestet at alt har gått bra.
Vi er så takknemlig til alle som har bidratt og ber om at dere sender gode tanker til Beki i de neste dagene.

Ennå så har det vel ikke helt gått opp for noen av oss at drømmen har gått i oppfyllelse, men selvsagt er det noen dager igjen før vi virkelig kan senke skuldrene. Vi vet at uansett så har vi gjort det vi kunne og Beki hadde ingen sjans til å leve videre med svulsten.

Jeg ønsker å dele utdrag fra en mail fra Agathe Larsen, sykepleier fra Haukeland som reiste ned med Bheki og hans representant for familien. Agathe har gjort en strålende innsats for å få dette til!

———-

“

...I en rulletrapp på flyplassen i Johannseburg begynte Bheki å le som bare det! Han hadde hverken sett eller vært i en rulletrapp før… Alle flyvertene og vertinnene vi møtte på vår vei var utrolig hyggelige, og behandlet Bheki akkurat som alle andre passasjerer. Bheki hadde et skjerf rundt svulsten, så det var ikke mye som syntes, men likevel var
det jo lett å se at det var noe under der. Mange stirret på ham med
åpen munn, uten engang å prøve å skjule det, det var ganske ubehagelig, men Bheki er dessverre vant til sånt. Det som overrasket meg mer var alle de hyggelige menneskene vi møtte, de som kom bort for å snakke, og virkelig virket interessert i hvordan han hadde det!

India sjokkerte oss alle. Det er så utrolig mye mennesker her, de er overalt, hele døgnet. I Zimbabwe er det jo også mye folk i forhold til i Norge, men dette er noe helt annet. Veiene i India er et eneste kaos av biler, mopeder, sykler, kyr, hunder og mennesker. Kan ikke tro annet enn at det må være mye ulykker her! Tut, tut, tut døgnet igjennom!

Vi kjørte i ca to og en halv time fra Channei (tidligere Madras), hvor vi landet, til Vellore hvor Christian Medical College(CMC) ligger.

CMC er et enormt sykehus, med sengeplass til 2500 pasienter, i tillegg har de store mengder polikliniske pasienter. Jeg trodde at sykehuset ble sponset av Norge og andre land, men de er totalt selvdrevet. Dr Prema, sjef for plastikkirurgisk avdeling, er den jeg har hatt kontakt med fra Norge, og det er hun som tilbyr Bheki gratis operasjon. Hun styrer økonomien til sin avdeling. Når de har behandlet så og så mange betalende pasienter, tar de imot ikke betalende som Bheki. Det er helt fantastisk! Sykehuset ser nokså slitt og gammelt ut, men de har topp moderne utstyr, og spesialister på alle felt. Så jeg tror ikke Bheki kunne vært på et bedre sted. Går det an å gjøre noe, så klarer de det her!

Bheki ble innlagt med en gang vi kom, og siden da har han vært igjennom masse tester for at legene her skal kunne forberede seg best mulig til den store operasjonen. Flere spesialister er koblet inn, spesielt nevrokirurgene, ettersom svulsten ligger svært nært hjernen kan dette bli et problem under operasjonen. Bheki er også satt på en skikkelig oppfetningskur, med masse naeringsrik mat! Sykepleierne passer godt på at han får i seg alt, nytter ikke aa nekte selv om han ikke er like begeistret for alt han blir servert:) Både han og Mrs Sithole savner sadzaen(tykk maisgrøt) i Zimbabwe:)

I går hadde Mrs S og jeg en liten utflukt til havet. Det var helt fantastisk! Skulle bare ønske at Bheki hadde fått vært med, han har nemlig aldri sett havet! Vi tok masse bilder som vi viste ham, og jeg har lovet ham at før han drar hjem skal han også få oppleve det!

“

AGATHE LARSEN, SYKEPLEIER

———-

Dere vil få oppdatering i neste uke om hvordan det går.

Beki skal få oppleve havet og oppleve å komme tilbake til et nytt liv. Vi ber om at hans drøm går i oppfyllelse!
Sabona trenger fremdeles hjelp til utgiftene for å dekke reise og opphold for Beki sin operasjon.
Vi er takknemlig for all hjelp vi kan få!

Ønsker dere alle en god helg!

Med vennlig hilsen,

Ynghild Solholm